Er algoritmer den nye formen for tradisjonell segmentering?

Algoritmer er noe som påvirker hverdagen vår mer enn du tror. Algoritmer er en oppskrift for hvordan data skal løse ulike oppgaver basert på ulike steg. Store dataleverandører som Facebook, instagram, snapchat og google har sine egne algoritmer på deg som person. Algoritme er det som bestemmer blant annet hva du ser på i sosiale medier, hvilke annonser som kommer opp i nyhetsstrømmer og søkeresultater. Her leser de av hva du klikker deg inn på, liker, hvor lang tid du bruker på ulike nettsteder og hvor du befinner deg til ulik tid.

Du har helt sikkert opplevd flere ganger at det popper opp klær eller andre produkter på Facebook du tidligere har sett på, eller at når du går ut av en butikk opplever at et produkt du vurderte å kjøpe nå kommer opp på skjermen din. Ganske skremmende å tenke på, men det er dette vi kaller algoritmer. Disse algoritmene deler leverandører med hverandre slik at de sammen kan samarbeidet om å markedsføre mot deg. Ganske så strategisk må jeg si.

Studerer du markedsføring er det ikke uvanlig å høre ordet «segmentering» et PARR ganger. Segmentering handler enkelt og greit om å dele opp markedet i delmarkeder basert på forbruker for deretter å finne målgrupper som bedrifter ønsker å satse på.  Men nå som vi lever i denne digitale verdenen kan vi nå finne mennesker som er like hverandre ved hjelp av disse algoritmene.

Et godt eksempel er hvordan Netflix jobber. Hvorfor har Netflix blitt så enormt store? Jo, når du logger deg inn på brukeren din plukker Netflix opp alt det du ser på. Denne dataen bruker de deretter til å lettere finne ut hva du kan tenke deg å se til neste gang. Samtidig gir de deg også anbefalinger basert på hva andre har sett tidligere og som ligner det mønsteret du selv har klikket deg inn på. Når du da får opp anbefalinger basert på det du selv liker samtidig som det dukker opp hva dine venner også liker, da er det ikke noe annet å si enn at det nå blir «Netflix and chill» resten av kvelden!

For å ta algoritmer til det helt ekstreme må vi over til Kina. I Kina har de innført et system ved navn «Social Credit system». Her rangerer de befolkningen etter hvor høy score du har. Rangeringen tar utgangspunkt i hva hva du som person liker, kjøper og gjør men også basert på hvem du omgås med. Har personer du omgås med lavere score får du konsekvenser for dette.  Målet er å sile bort personer som ikke har høy nok tillit i samfunnet. Har du høy score kan du eksempel slippe å betale depositum på hotell og biler eller slippe kontroll. Vi kan både diskutere for og imot denne tankegangen, på en side er baktanken ved å kontrollere befolkningen til en viss grad positivt, du blir kanskje mer bevisst på hvilke handlinger du gjør i form av kriminalitet, men på en annen side dukker det opp store etiske spørsmål rundt systemet. At vi konstant blir overvåket kan føle at vi mister en del av vår identitet og ikke minst medføre til et enda større klasseskille. Hvor kommer personloven inn her?

Her er jeg nødt til å linke dere til en serie hvor en av episodene omhandler dette systemet. Serien finner dere (såklart) på Netflix og er selvfølgelig «Black Mirror». For dere som ikke har sett serien er det en britiske antologiserie som tar for seg fremtidens teknologiutvikling og hvilke skremmende og ikke minst fascinerende scenarier som kan oppstå. Serien er veldig dyster men svært oppsiktsvekkende. Gjør meg en tjeneste å ta en titt. Her lover jeg deg frysninger på ryggen og klump i halsen.

Episoden finner dere under sesong 3 episode 1 «Nosedive»Link til serien finner dere her

Ønsker ellers alle en super fin helg!!

– Malin Kathinka

2 kommentarer

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *